- REVIEWS
Det er et nytt alvor i Kirsti Hukes stemme. Platen deloo er så nedtonet at den kan passere som lydspor for nervøse og søvnløse timer før morgengry.
Den er mer enn ren ørefryd. Låtvalget er kresent og overraskende. Blant Bernstein og Gershwin finner du ikke bare Ellington og Porter, men også Dylan og Pink Floyd. En trio ledet av Vigleik Storaas' lyttende piano, følger Hukes vokal som klær på kropp. Selv om Huke kommer fra rocken synes jeg imidlertid hun har minst å melde i forhold til «I wish you were here» (Pink Floyd) og «Not dark yet» (Dylan). Med Michel Legrands «I will wait for you» eller bare med introen til Gershwins «My man's gone now» fra Porgy and Bess peker Huke seg ut en vei som en verdig arvtaker i Karin Krog-tradisjonen.
Arne Guttormsen, Vårt Land